STRIKK på tur til Haugjegla fyrtårn

Fra 23-26 september var STRIKK å besøkte Alf Inge Jensen ved Hopen aktivitetsgård midt ute i havgapet. Etter litt om og men fikk vi leid oss en bil og satte kursen mot Smøla, nærmere bestemt Hopen aktivitetsgård, nærmere bestemt Haugjegla fyrtårn som ligger så nærme Grønnland man kommer uten å måtte befinne seg i en båt! Med godt mot og kaffe på termosen tok vi fatt på den lange turen. Mange timer og kaffekopper senere var vi fremme. Et fantastisk sted med en deilig atmosfære som fikk skuldrene til å senke seg og sansene til å åpne seg.

Ut av døren ved Hopen aktivitetsgård kom det en stor mann bort til oss. Hans navn er Alf Inge Jensen. Vi har i flere måneder i forveien snakket med Alf Inge per telefon og sendt emails for å sparre, dele tanker og ikke minst for bli litt bedre kjent med hverandre. Nå sto vi ansikt til ansikt og kunne endelig gjøre alvor av alt det vi hadde pratet om de siste 6 mnd. Du lurer kanskje på hva det er som gjør at vi valgte å ta turen til et lite sted midt ute i havgapet for å treffe Alf Inge? Vell, sant skal sies at vi var litt usikre på hva vi gikk til selv. Den usikkerheten ble fort gjort om til beundring, nysgjerrighet og skaperlyst etter kort tid sammen med Alf Inge. Alf Inge er tidligere politimann og nåværende sosial entreprenør slik som oss i STRIKK. En mann med en kraftfull historie som har utrettet mange og gode ting for seg selv, men ikke minst for andre mennesker rundt ham. Gjennom Hopen aktivitetsgård og Haugjegla fyrtårn har Alf Inge skapt en arena for seg selv og andre der han i tillegg til å skape sin egen arbeidsplass, skaper muligheter og verdi for andre mennesker.

STRIKK var på besøk hos Alf Inge for å innlede et samarbeid for hvordan vi kan bistå han i hans arbeid med å finne bærekraftige gode løsninger som møter sosiale utfordringer i samfunnet som staten ikke har klart å tilby et godt nok tilbud til. Sammen skal vi utforske og prøve ut nye tilnærminger, konsepter med mer for å bygge bedriften enda sterkere slik at Hopen aktivitetsgård kan tilby mer av det gode de allerede gjør for andre mennesker. Ingen liten oppgave, men desto mer spennende!

Etter en kaffetår til:) gikk ferden vår videre. (nei, vi var ikke fremme enda:) Chris Alf Inge og undertegnede fylte opp motorbåten med bagasje og øl før reisen gikk videre ut mot selve havgapet. Etter snaue 10 min så vi det. Haugjegla fyrtårn som strakte seg opp fra havet i rødt og hvitt. Her skulle Chris og jeg bo det neste døgnet sammen med naturen med stor N. Alf Inge leier ut fyret til gjester som ofte kommer fra utlandet som er på jakt etter en annerledes og vill naturopplevelse. Inne i fyret er det pusset opp med kjøkken, brudeseng og alt det man venter å finne i et slikt fyr midt ute på havet:)  De neste dagene gikk med til litt jobbing og selvfølgelig fiske. Chris fikk en sværing på første kast, mens undertegnede nøyde seg med å miste sluken og stort sett dra opp det som var av tang i området.

Etter noen flotte dager ved Haugjegla fyrtårn var det på tide å rette nesen mot Oslo. Vi sitter igjen med en opplevelse jeg unner alle å få oppleve, vi har lært Alf Inge å kjenne litt bedre og vi vet nå hva det hele dreier seg om og hvordan vi sammen kan ta det første steget for å sette idé til handling. Det var morsomt å møte en sosial entreprenør slik som oss selv og se på muligheter for å skape noe sammen. Vi i STRIKK gleder oss til fortsettelsen..

Fra CSR til Sosialt Entreprenørskap i morgendagens bedrifter

Corporate social responsibility er et begrep som blir mer og mer kjent blant bedriftsledere i Norge i dag. Spesielt blant de store selskapene. Det handler kort og godt å jobbe med en trippel bunnlinje der fokus ligger på økonomi og egen profitt, miljø og samfunn. Under disse 3 punktene ligger det et hav av ulike områder man kan velge å fokusere på. Eks; forurensning av biler, co2, kapping av skog, resirkulering m.m. Og menneskerettigheter, utdanning, korrupsjon, jobbmuligheter m.m.

Og vi er nok enige om at utfordringer knyttet til miljø og samfunn er viktig. Spørsmålet er derfor hvem som har ansvaret for å tilrettegge og bidra til at slike utfordringer blir gjort noe med. Myndighetene har naturlig nok et klart ansvar i denne samenhengen. Men selv i land som Norge hvor vi er skånet for de virkelig store utfordringene så er det altså enkelt tilfeller og områder hvor staten ikke har klart å få til en akseptabel løsning på problemet. Og det er da man kan stille seg spørsmålet en gang til; hvem har da ansvaret og hvordan kan man gjøre noe med problemet?

Jeg tror mye av svaret ligger hos bedrifter i Norge og internasjonalt. De har påvirkningskraft, makt, arbeidskraft, kapital og besitter kompetanse innen en rekke felter. I forhold til bedrifters omdømme og rekruttering har spesielt de store innsett viktigheten av drive aktivt arbeid med CSR og deres bedriftsansvar. Selv om størstedelen av dette ansvaret blir utført gjennom donering og filantropi, er de viktige bidragsytere til bedring av miljø og samfunn.

Utfordringen slik jeg ser det for bedrifter i dag er at fokuset er helt feil knyttet til bedriftsansvar. For det første er IKKE filantropi bærekraftig og bidrar derfor ikke til at utfordringen eller problemet kan fjernes og drives for egeen “maskin”. Videre handdler ikke bare bedriftsansvar om bedre omdømme og økt rekruttering. Det handler om muligheter for en bedre og mer lønnsom business!

Ja, det stemmer. Når jeg snakker med ledere i små og mellomstore bedrifter rundt temaet får jeg klar melding om at de ikke har tenkt å foreta seg noe av dette slaget før det kommer lover som krever at de bidrar med aktiv bedriftsansvarlige tiltak.

Og til en vis grad forstår jeg uttalelsen. Hvorfor skal jeg bruke av min tid, penger, energi m.m på ting som ikke er innen mitt virke og tilsynelatende bare er enda en utgiftspost? Jeg har mer enn nok med eget virke….. Alle har stort sett mer nok med sitt eget virke. Men så er også bedriftsansvar en del av ditt virke. Ja, det stemmer. De bedriftene som ikke våkner opp og innser ikke bare mulighetene knyttet til bedriftsansvar, men også utviklingen i verden som setter strengere krav og lover for hvordan bedrifter driver sin business vil ikke overleve inn i fremtiden! FN og EU har utarbeidet minstekrav for at bedrifter skal kunne kalle seg CSR og samfunnsansvarlige bedrifter. Det er bare et tidsspørsmål før liknende krav og lover kommer til Norge.

Samfunnet og stat VIL sette strengere og strengere krav til bedrifter. Og her finnes det to typer bedrifter, store som små. Den ene er de som ikke ser viktigheten av utviklingen og mulighetene som ligger i bedriftsansvar. Den andre er de som ikke ser på de strengere kravene og forventningene som noe negativt, men bruker det til deres fordel og skaffer seg flere konkurransefortrinn.

De siste er vinnerne og fremtidens bedrifter. De driver ikke bare bedriftsansvar som et del av sitt virke, de driver business! Selv om innovasjon er et trend ord og noget oppbrukt, kan jeg ikke utelukke ordet i denne samenhengen. Fordi det er nettopp det som ligger i det å utforske mulighetene for å skape en trippel bunnlinje (økonomisk, miljø, samfunn). Bedrifter som driver aktivt bedriftansvar får ikke bare konkurransefortrinn gjennom bedre omdømme og rekruttering, men fordi de utfordrer seg selv og deres forretningsmodell. Innovasjon er noe nytt som maanifisterer seg på en eller annen måte. Innovasjon er økt profitt, potensielle nye markeder, produkter, tjenester, arbeidsprosessser m.m. Bedriftsansvar er rett og slett en mulighet for å åpne opp for nye vinklinger for å forbedre og fornye eksisterende forretningsmodell.

Det blir derfor spennende å se hvordan bedriftsansvar vil utvikle seg inn i fremtiden. Min hypotese: Det vil være vinnere som våget og tapere som ikke så lengre enn til sin egen nesetipp og derfor ikke overlevde i konkurransen blant de andre.

Hva bedriftsansvar egentlig innebærer…? Det innebærer innovasjon og muligheter for å forretningsutvikle og skaffe bedriften betydelige konkurransefortrinn utover bare det å bedre omdømme.

Nettopp fordi CSR bygger på interessent teori er det også en relativt reaktiv tilnærming til å løse sosiale utfordringer i samfunnet. Bedriftene fortsetter i stor gradd vanlig drift og virke og forholder seg til de etiske og moralske kravene som kommer fra ulike interessenter. En heller reaktiv tilnærming til det å skulle jobbe med sitt bedriftsansvar. Spesielt med tanke på hvor lite kunnskap kunder og leverandører har rundt emnet er generelt ikke kravene særlig høye. Og som beskrevet over er det her jeg mener sosialt entreprenørskap heller bør benyttes enn CSR slik at bedriftene som på eget initiativ iverksette ulike sosiale tiltak, ikke bare gjør noe godt, men bidrar til en bærekraftig tilnærming for dem selv og de de hjelper. dette gjeelder både økonomisk og sosialt. Ved å bruke entreprenørskapstilnærminger der innovasjon fort vil være et resultat kan bedriften utvikle, innovere og fornye egne produkter, tjenester med mer samtidig som tiltakene blir fulgt opp og forankret i bedriften.

Entreprenører generelt er de som ser muligheter i forandringer og utvikling og bruker dette til selv å skape. enten det er sosiale eller økonomiske forhold. Sosialt entreprenørskap er morgendagens verktøy for SMB og store selskaper som ønsker å jobbe med sitt sosiale ansvar på en proaktiv og bærekraftig måte!

Jeg vil gjerne ha tilbakemelding på teksten over og setter stor pris på andre vinklinger, synspunkter etc som kan være fruktbare for debatten rundt bedriftsansvar.

Skrevet av Alexander Read 20/03-2008