Toppen av isfjelllet!

Som et resultat av finanskrisen er det at et nytt spørsmål har dukket opp: vil bedrifter, organisasjoner, myndigheter og enkeltindivider trappe ned fokus og arbeid knyttet til miljø og klima utfordringer? Dette gjelder kanskje spesielt de bedriftene som har påtatt seg et ansvar og engasjement som strekker seg utover det loven krever. Det vil fort vise seg om arbeidet bare er noe bedrifter smykker seg med eller om det er inkorporert i forretningsstrategien og det daglige arbeidet. Det som jeg her ønsker å legge fokus på er nettopp bedrifters arbeid og fokus på utfordringer som klimakrisen så tydelig er. Ser vi arbeidet med klima og miljø slik det fungerer i dag i et historisk perspektiv har spesielt privat sektor vært skånet for disse problemstillingene. Det er først de siste årene at bedrifter virkelig har begynt å få øynene opp for hvilken påvirkningskraft de har i forhold til klima og miljø utfordringer, samt hvilke muligheter som ligger i det for deres egen del. Og det er her jeg mener at det fortsatt er mye å hente i årene fremover. Vi i STRIKK har selv erfart hvilke store forretningsmuligheter som ligger i å adressere miljø og klima utfordringer. Her er det naturlig å i første omgang ta utgangspunkt i forhold til eget fotavtrykk og de produktene, tjenestene man kan levere og tilby. Bare det å jobbe målrettet med dette fokuset åpner opp for nye forretningsområder med tanke på kundegrupper, markedskanaler, samarbeid, organisasjonsmodeller mm. En konkret problemstilling med dette fokuset kan være: hvordan kan vi som selskap benytte vår kompetanse og teknologi (produkter) for å møte miljø og klima utfordringer. Alt avhengig av i hvor stor grad bedriften jobber med dette fokuset i utgangspunktet vil det åpne seg opp helt nnye muligheter. Ikke minst vil slike prosesser kunne åpne opp for utvikling av eksisterende produkter (teknologi) og skapee helt nye. For som jeg skrev innledningsvis så er fokuset og problemstillingene knyttet til miljø og klima relativt nye for bedrifter. Og derfor har man heller ikke tilpasset og utviklet tjenester og produkter med den hensikt å møte utfordringene. Så bare det å ta på seg “klima brillene” vil høyst trolig være svært positivt for bunnlinjen og mulighetene for å utvikle seg som selskap. En enda “dristigere” variant er å se hvordan ditt selskap kan fungere som arena for å møte miljø og klima utfordringer, uavhengig av hva dere selger av produkter og tjenester. Her ligger de potensielle innovasjonene og de store utviklingsmulighetene for bransjer. Det er også noe vi har erfart i STRIKK, at ved å ta på seg “klima brillene” og ta utgangspunkt i hva bedrifter bestitter av kunnskap, erfaring, påvirkningskraft, resssurser, ja alt det som gjør en bedrift en bedrift, åpner det seg helt nye samarbeidsparnere, arbeidsmodeller, proodukter, tjenester, forretningsområder med mer.

Jeg tror vi bare har sett toppen av isfjellet på denne positive utviklingen der bedrifter er en sterk bidragsyter for å løse globale utfordringer. Der arbeidet med å løse utfordringer de tidligere ikke har viet særlig med energi og fokus vil skape nye selskaper, teknologi og diverse inkrementelle og radikale innovasjoner. Spørsmålet er hvem som er frontløperne som tør å sette morgendagens agenda?

Alexander Read

Hva er en entreprenør?

Vi ønsker å gå gjennom hva en entreprenør er for noe. Hvordan er en entreprenørs personlighet? Hvor kommer de fra? Hva gjør de?

Personlighet

Entreprenørskap kan både være medfødt og læres. Ulike skoler strides rundt hvor vidt det er en egenskap man tilegner seg, eller er noe som er medfødt.
En entreprenørs motivasjon og emosjoner er det som gir han eller hun den ekstra driven som får de til å kjøre på og vinne der vanlige mennesker ville gitt opp, og om de taper besitter de egenskapen å igjen reise seg å prøve på nytt.
En entreprenør besitter i følge Hornaday (1982) blant annet disse karakteristikkene:
•    Er utholdende og besluttsom
•    Evner å ta kalkulerte risikoer
•    Har behov for å utrette eller oppnå noe.
•    Tar initiativ og ansvar
•    Orienterer seg etter klare mål
•    Er kreativ
•    Er ærlig og besitter en sterk integritet
•    Er uavhengig
Videre kan man også legge til mulighetsorientering, problemløsing og en indre følelse av kontroll (Kao, 1991, Bolton & Thomson 2004)

Miljø

En entreprenør er ofte et resultat av en familie eller kulturarv hvor en eller flere i familien har vært entreprenør. Videre er det en tendens til at få entreprenører har valgt en høy utdannelse. De velger ofte å gå rett ut i jobb, før de starter opp eget. 90% av alle entreprenører starter opp selskaper i samme bransje som det de jobbet i.

Handling

- Entreprenører er individer som utgjør en forskjell. De forvandler det som er mulig om til realitet og tar en idé fra tegnebrettet ut til byggeplassen. De utfordrer status quo og skaper forandringer. Dette fordi de ofte også er annerledes fra resten av menneskene i samfunnet.

- Entreprenører er kreative og innovative. Kreativitet er en kontinuerlig prosess hos en entreprenør. De ser alltid etter nye måter å gjøre ting på. Det som er forskjellen mellom vanlig kreativitet, er at en entreprenør kan sette de nye idéene ut i handling for å innovere.

- Entreprenører oppdager og utnytter muligheter. De ser muligheter hvor andre ikke gjør det. De behandler all tilgjengelig informasjon og evner å koble ting sammen for å se helheten.

- Entreprenører finner ressurser som trengs for å utnytte muligheter. De begrenses ikke av å ikke ha tilgjengelige midler. Dette er heller en motiverende faktor for å jobbe med å hente inn nok ressurser. De er eksperter på å utnytte kontakter og kilder for å få det de ønsker.

- Entreprenører er gode nettverkere. De klarer raskt å se hvilke mennesker de trenger for å hjelpe dem. De har ofte et stort nettverk av eksperter de benytter seg av når de trenger det, og er eksperter på å sette team.

- Entreprenører er besluttsomme i møte med motstand.  De er motiverte til å oppnå suksess og besitter besluttsomhet og selvtillit. De nekter å bli slått og jobber bedre under motstand.

- Entreprenører takler risiko. De tar risikoer, men kun risikoer de føler de kan forstå og takle.

- Entreprenører har kontroll over forretningen. Vanlige bedriftseiere kan ofte havne i den fallgropen at de mister kontrollen over virksomheten, og virksomheten begynner å kontrollere dem. En entreprenør har øye for detaljer og utarbeider egne nøkkelindikatorer rundt ytelse som de overvåker nøye. Dette gjør at de sjelden mister kontrollen over virksomheten.

- Entreprenører setter kunden først. De prøver alltid og forstå markedet og jobber aktivt med kundene for å oppnå en økt forståelse. Kunder har en tendens til å komme tilbake til en entreprenør, selv om ofte en entreprenør selv ikke reflekterer over det. De har ofte sterke salgsegenskaper.

- Entreprenører skaper kapital. Entreprenører skaper alltid ulike former for intern og ekstern kapital. Internt i form av følelser og intellektuell kapital. Ekstern i form av for eksempel penger, sosial verdi, økt verdi for miljøet, etc.

Fra CSR til Sosialt Entreprenørskap i morgendagens bedrifter

Corporate social responsibility er et begrep som blir mer og mer kjent blant bedriftsledere i Norge i dag. Spesielt blant de store selskapene. Det handler kort og godt å jobbe med en trippel bunnlinje der fokus ligger på økonomi og egen profitt, miljø og samfunn. Under disse 3 punktene ligger det et hav av ulike områder man kan velge å fokusere på. Eks; forurensning av biler, co2, kapping av skog, resirkulering m.m. Og menneskerettigheter, utdanning, korrupsjon, jobbmuligheter m.m.

Og vi er nok enige om at utfordringer knyttet til miljø og samfunn er viktig. Spørsmålet er derfor hvem som har ansvaret for å tilrettegge og bidra til at slike utfordringer blir gjort noe med. Myndighetene har naturlig nok et klart ansvar i denne samenhengen. Men selv i land som Norge hvor vi er skånet for de virkelig store utfordringene så er det altså enkelt tilfeller og områder hvor staten ikke har klart å få til en akseptabel løsning på problemet. Og det er da man kan stille seg spørsmålet en gang til; hvem har da ansvaret og hvordan kan man gjøre noe med problemet?

Jeg tror mye av svaret ligger hos bedrifter i Norge og internasjonalt. De har påvirkningskraft, makt, arbeidskraft, kapital og besitter kompetanse innen en rekke felter. I forhold til bedrifters omdømme og rekruttering har spesielt de store innsett viktigheten av drive aktivt arbeid med CSR og deres bedriftsansvar. Selv om størstedelen av dette ansvaret blir utført gjennom donering og filantropi, er de viktige bidragsytere til bedring av miljø og samfunn.

Utfordringen slik jeg ser det for bedrifter i dag er at fokuset er helt feil knyttet til bedriftsansvar. For det første er IKKE filantropi bærekraftig og bidrar derfor ikke til at utfordringen eller problemet kan fjernes og drives for egeen “maskin”. Videre handdler ikke bare bedriftsansvar om bedre omdømme og økt rekruttering. Det handler om muligheter for en bedre og mer lønnsom business!

Ja, det stemmer. Når jeg snakker med ledere i små og mellomstore bedrifter rundt temaet får jeg klar melding om at de ikke har tenkt å foreta seg noe av dette slaget før det kommer lover som krever at de bidrar med aktiv bedriftsansvarlige tiltak.

Og til en vis grad forstår jeg uttalelsen. Hvorfor skal jeg bruke av min tid, penger, energi m.m på ting som ikke er innen mitt virke og tilsynelatende bare er enda en utgiftspost? Jeg har mer enn nok med eget virke….. Alle har stort sett mer nok med sitt eget virke. Men så er også bedriftsansvar en del av ditt virke. Ja, det stemmer. De bedriftene som ikke våkner opp og innser ikke bare mulighetene knyttet til bedriftsansvar, men også utviklingen i verden som setter strengere krav og lover for hvordan bedrifter driver sin business vil ikke overleve inn i fremtiden! FN og EU har utarbeidet minstekrav for at bedrifter skal kunne kalle seg CSR og samfunnsansvarlige bedrifter. Det er bare et tidsspørsmål før liknende krav og lover kommer til Norge.

Samfunnet og stat VIL sette strengere og strengere krav til bedrifter. Og her finnes det to typer bedrifter, store som små. Den ene er de som ikke ser viktigheten av utviklingen og mulighetene som ligger i bedriftsansvar. Den andre er de som ikke ser på de strengere kravene og forventningene som noe negativt, men bruker det til deres fordel og skaffer seg flere konkurransefortrinn.

De siste er vinnerne og fremtidens bedrifter. De driver ikke bare bedriftsansvar som et del av sitt virke, de driver business! Selv om innovasjon er et trend ord og noget oppbrukt, kan jeg ikke utelukke ordet i denne samenhengen. Fordi det er nettopp det som ligger i det å utforske mulighetene for å skape en trippel bunnlinje (økonomisk, miljø, samfunn). Bedrifter som driver aktivt bedriftansvar får ikke bare konkurransefortrinn gjennom bedre omdømme og rekruttering, men fordi de utfordrer seg selv og deres forretningsmodell. Innovasjon er noe nytt som maanifisterer seg på en eller annen måte. Innovasjon er økt profitt, potensielle nye markeder, produkter, tjenester, arbeidsprosessser m.m. Bedriftsansvar er rett og slett en mulighet for å åpne opp for nye vinklinger for å forbedre og fornye eksisterende forretningsmodell.

Det blir derfor spennende å se hvordan bedriftsansvar vil utvikle seg inn i fremtiden. Min hypotese: Det vil være vinnere som våget og tapere som ikke så lengre enn til sin egen nesetipp og derfor ikke overlevde i konkurransen blant de andre.

Hva bedriftsansvar egentlig innebærer…? Det innebærer innovasjon og muligheter for å forretningsutvikle og skaffe bedriften betydelige konkurransefortrinn utover bare det å bedre omdømme.

Nettopp fordi CSR bygger på interessent teori er det også en relativt reaktiv tilnærming til å løse sosiale utfordringer i samfunnet. Bedriftene fortsetter i stor gradd vanlig drift og virke og forholder seg til de etiske og moralske kravene som kommer fra ulike interessenter. En heller reaktiv tilnærming til det å skulle jobbe med sitt bedriftsansvar. Spesielt med tanke på hvor lite kunnskap kunder og leverandører har rundt emnet er generelt ikke kravene særlig høye. Og som beskrevet over er det her jeg mener sosialt entreprenørskap heller bør benyttes enn CSR slik at bedriftene som på eget initiativ iverksette ulike sosiale tiltak, ikke bare gjør noe godt, men bidrar til en bærekraftig tilnærming for dem selv og de de hjelper. dette gjeelder både økonomisk og sosialt. Ved å bruke entreprenørskapstilnærminger der innovasjon fort vil være et resultat kan bedriften utvikle, innovere og fornye egne produkter, tjenester med mer samtidig som tiltakene blir fulgt opp og forankret i bedriften.

Entreprenører generelt er de som ser muligheter i forandringer og utvikling og bruker dette til selv å skape. enten det er sosiale eller økonomiske forhold. Sosialt entreprenørskap er morgendagens verktøy for SMB og store selskaper som ønsker å jobbe med sitt sosiale ansvar på en proaktiv og bærekraftig måte!

Jeg vil gjerne ha tilbakemelding på teksten over og setter stor pris på andre vinklinger, synspunkter etc som kan være fruktbare for debatten rundt bedriftsansvar.

Skrevet av Alexander Read 20/03-2008