CSR – Litt historie

CSR er et begrep som ble kjent allerede i 1953 da Howard Bowan ga ut boka Social Responsibilites of the Businessman. Dette anses som å være grunnlaget til den moderne CSR-teorien slik vi kjenner den i dag (Iversen og Johansen 2005), men det var ikke før på 1970-tallet da det ble et større fokus på miljø at begrepet ble videre kjent. I 1972 arrangerte FN sin første internasjonale miljøkonferanse i Stockholm med bakgrunn i datidens oljekrise og lavkonjunktur som førte til lite miljøhensyn (UNEP). Det var behov for etikk inn i bedriftsverden, da man innså påvirkningen bedrifter har på samfunnet og miljøet. Gro Harlem Brundtland ble i 1983 leder for en FN initiert kommisjon innenfor bedriftsansvar; Brundtlandkommisjonen, som i 1992 presenterte handlingsplanen ”Agenda 21” under en 12 dagers konferanse i Rio De Janeiro (UNCED). Den hadde som formål å se på muligheter for hvordan man skal sikre bærekraftig utvikling inn i det tjueførste århundret. En av hovedkonklusjonene under konferansen var nord – sør problematikken, der landene i nord driver en ikke-bærekraftig produksjons- og forbruksmønster og at dette hovedsakelig er årsaken til den globale klimakrisen. Videre ble det konkludert med at miljø, økonomi og de sosiale aspektene henger sammen, og at det ikke går an å oppnå bærekraftighet ved bare å fokusere på kun en av disse aspektene.

Siden den gang har begrepet CSR vokst til å bli viden kjent, samt utviklet seg i mange ulike definisjonsretninger. ”Agenda 21” ønsket å skape en felles handlingsplan for samtlige av landene som deltok i prosjektet. 172 land benytter seg den dag i dag av handlingsplanen som en retningslinje for bærekraftighet. EU-kommisjonen fremhever i sin grønne bok fra 2001, sosial ansvarlighet som et vesentlig middel til å gjøre EU til den mest konkurransedyktige økonomi i verden innen 2010 (EU [2001], etter Djursø og Nergaard 2006,19).

Blant bedrifter eksisterer det ingen felles definisjon som forklarer hva CSR er og hva det inneholder, men flere har definert dette på sin egen måte:

• ”The social responsibility of business is to increase profit.” (Friedman, etter Djursø og Nergaard 2006).

• ”The social responsibility of business encompasses the economic, legal, ethical and philantropic expectations placed on organizations by society at a given point in time.” (Carroll & Buchholtz [1999], etter Djursø og Nergaard 2006).

• ”Virksomhetens sosiale ansvar betyr i all vesentlighet, at bedriftene frivillig beslutter seg om å bidra til et bedre samfunn og et bedre miljø.” (EU [2001], etter Djursø og Nergaard 2006).

Som det kommer frem av disse, kan vi se at det er svært ulike tilnærminger til begrepet. Milton Friedman kommer fra den dogmatiske skole hvor en bedrift yter maksimal ansvarlighet ved å maksimere dens overskudd (Djursø og Nergaard 2006,21). Andre mener at det er samfunnets forventninger til hvordan en bedrift skal opptre som avgjør bedrifters samfunnsansvar. Interessenter er noe som går igjen i EU sine definisjoner og handlingsplaner i forhold til CSR. De mener det er frivillig for bedrifter å drive med CSR, men at dette går på tvers av alle interessenter som påvirkes av enhver virksomhet (Djursø og Nergaard 2006).

Den mest kjente tilnærmingen til CSR for bærekraftige bedrifter, er den triple bunnlinjen. Begrepet ble utviklet av konsulenten John Elkington i 1995, men ble ikke virkelig kjent før han i 1997 ga ut boken Cannibals with Forks: The Triple Bottom Line of 21st Century Business (Vanclay 2004,28). Ansvar for miljø, økonomi og det sosiale er de tre faktorene som må ligge i bunnen for å utvikle en bærekraftig virksomhet. Dette begrepet blir brukt av de fleste myndigheter verden over, samt som et måleparameter i de fleste internasjonale målinger for bærekraftighet.

Det finnes også en del ulike internasjonale programmer, organisasjoner, reglement og system som skal fremme bedrifters bærekraftighet innenfor de tre bunnlinjene. Under er det presentert tre standarder som bedrifter kan benytte seg av som retningslinjer og måleinstrumenter:

• Global Reporting Initiative er en internasjonal global standard for rapportering av bedrifters bærekraftighet. Initiativet sin misjon er å få bedrifter til å sette rapportering av bærekraftighet likestilt med rapportering av økonomi.
• ISO 14000 er den internasjonale standarden for miljøsikring og skal bidra til å forminske bedrifters skade på miljøet.
• UN Global Compact er et initiativ fra FN som består av 10 hovedprinsipper innenfor menneskerettigheter, arbeiderrettigheter, miljøvern og antikorrupsjon. Initiativet skal få bedrifter til å ta til seg, alminneliggjøre disse prinsippene for bærekraftighet, samt å rapportere om dette.