STRIKK underviser i Sosialt Entreprenørskap ved KaosPilotene

Onsdag 1 oktober var STRIKK på gamle trakter ved KaosPilotene Norge hvor vi selv har vært studenter i tre år. En annerledes arena enn mye annet, men desto viktig og ikke minst inspirerende for oss å besøke. Team 2 skulle få en nærmere innføring i begrepet sosialt entreprenørskap, samt handlinger knyttet til det. I tillegg var SIGLA med for å presentere deres arbeide og tanker rundt CSR, Nettverkskreditt med deres arbeide og tanker om sosialt entreprenørskap og Jan Urban Sandal som med sin faglige tyngde presenterte en del teori og perspektiver rundt emnet sosialt entreprenørskap.

STRIKK holdt selv en del av undervisningen i tillegg til å stå for dagen i sin helhet. Selv er vi godt fornøyde med dagen:) og etter tilbakemeldinger å dømme var også team 2 førnøyde. I korte trekk kan vi si at vi presenterte et case knyttet til sosialt entreprenørskap der enkeltindividet står for alt, fra ide til handling. Dette er individer som ikke nødvendigvis befinner seg i en bedrift eller organisasjon, men som opererer på egenhånd. Et eksempel her er Alf Inge Jensen og hans arbeide ved Hopen aktivitetsgård som du kan lese mer om i innlegget under. Videre tok vi for oss sosialt entreprenørskap i bedrifts sammenheng og hvordan entreprenørskap som metode og tilnærming kan åpne opp for nye måter å organisasjons-og forretningsutvikle på samtidig som man sikrer bærekraftige løsninger for enkeltindivider eller samfunn. Med dette som utgangspunkt så vi nærmere på likheter og ulikheter mellom sosialt entreprenørskap og CSR som SIGLA fortalte mer om etter oss i STRIKK. Sammen med Nettverkskreditt og Jan Urban Sandal fikk team 2 presentert ulike vinklinger, caser og meninger rundt de ulike begrepene og forhåpentligvis plassert de litt klarere i forhold til hverandre og har fått en større forståelse for hva som kan ligge i begrepene og dets handlinger.

I tillegg til å se ting fra ulike vinklinger, få nye ideer og lære mer selv var det både morsomt og nyttig for oss i STRIKK å få være tilbake ved KaosPilotene å kjenne litt på den gode stemningen som jeg bare kan karrakterisere som “KaosPilotånden”. Håper å kunne komme tilbake en annen gang for selv å lære og lære bort.

Alexander Read

Sosialt entreprenørskap og nye muligheter

Sosialt entreprenørskap og nye muligheter

Sosialt entreprenørskap bygger på enkeltindividets og organisasjoners evne til å sette ideer ut i handling og tørre å gå nye veier for å møte samfunnsutfordringer på en bærekraftig og proaktiv måte. Sosialt entreprenørskap er et verktøy for morgendagens bedrifter til å forretnings og organisasjonsutvikle.

Muligheter i utfordringer
Sosialt entreprenørskap i bedriftssammenheng er en annerledes tilnærming og mentalitet enn det mer velkjente begrepet CSR (corporate social responsibility).
Det er generelt lav bevissthet og forventninger fra kunder, leverandører, partnere, staten og andre interessenter i forhold til bedrifters samfunnsansvar per dags dato. CSR har en tilnærming som primært bruker nettopp interessenters forventninger og krav som utgangspunkt for hvor ”høyt” de skal sette listen for sitt samfunnsansvar. En heller reaktiv tilnærming som bygger på at vi gjør det fordi det forventes av oss holdning. Et godt eksempel her er Telenor saken som har rullet den siste tiden etter avsløringene i Bangladesh. Det finnes langt flere tilnærminger innen bedrifters samfunnsansvar enn bare det å tenke image og profil for bedriften.  Hvorfor ikke snu det hele på hodet og heller stille seg selv følgende spørsmål; hvilke muligheter finnes for oss, våre interessenter og de som har behov for vår hjelp i en verden som er i konstant forandring?

”Entreprenørskap”
Sosialt entreprenørskap er på den andre siden en langt mer proaktiv tilnærming.
Det er her ordet ”entreprenørskap” kommer til sin fulle rett. Sosiale entreprenører utfordrer status quo og stiller seg spørsmål rundt tingenes tilstand. De fokuserer ikke utelukkende på hva andre forventer og krever, men ser heller på hvilke muligheter som ligger i forandringer og utfordringer. Entreprenører er enkeltindivider, eller til og med organisasjoner som evner å bruke en verden i konstant forandring som inspirasjon for videreutvikling og innovasjon. De er endringsagenter. Med denne tilnærmingen åpner det seg opp nye muligheter for hvordan bedrifter kan jobbe med sitt samfunnsansvar. Fra å være ”en torn i siden” slik CSR fungerer i praksis i dag, kan sosialt entreprenørskap bidra til at langt flere bedrifter ser verdien i å bidra til at andre mennesker får det bedre. Det kan åpne seg opp helt nye markeder, produkter, tjenester, samarbeid på tvers av bransjer med mer som et resultat av arbeidet med sosialt entreprenørskap.

Sosialt entreprenørskap i små og mellomstore bedrifter
CSR har vært kritisert for å ikke være tilpasset og utviklet for de mindre bedriftene. De kjenner seg ikke igjen i språkbruk, størrelsesorden og fokus med tanke på internasjonalt arbeide og større ”rekkevidde” for bedriften. Sosialt entreprenørskap fungerer like godt i små som store bedrifter. Nettopp fordi det ikke finnes noen fasit på hvordan bedrifter eller organisasjoner bør eller skal jobbe med sitt samfunnsansvar, er det heller ingen smørbrødliste for de små bedriftene. Selv om image og profil er viktig for både store og små bedrifter slik CSR fokuserer på, er det entreprenørskapstilnærmingen som er viktig også her. Det å ta tak i lokale sosiale utfordringer og snu det hele på hodet for å skape muligheter for innovasjon og utvikling der bedriften selv og samtidig kunne bistå samfunnet med bærekraftige løsninger på sosiale utfordringer.

I store bedrifter arbeides det ofte med CSR fra en egen CSR avdeling. Dette bryter med sosialt entreprenørskap som arbeidsmetode og hvordan bedrifters og organisasjoners samfunnsansvar bør organiseres og arbeides med. For at innovasjon og utvikling skal oppstå kreves det tre ting; mennesker, idé og kapital. Når bedrifter vokser deles ofte disse opp i flere og flere avdelinger som hver har ansvaret for sin del. En sikker måte å drepe entreprenørskapsånden i en organisasjon og skape barrierer for innovasjon. I stedet for å koble mennesker sammen slik at ideer kan utveksles og utvikles, blir avstanden mellom mennesker større. Sosialt entreprenørskap er ikke en avdeling, men kulturen til bedriften. Det er det fordi det er en del av forretningsutviklingen til bedriften.

Veien videre
Samfunnsansvar er nok et fokusområde for bedrifter i tillegg til alt det andre, men bør ikke plasseres i en egen bås der et fåtall mennesker jobber med dette. Det burde forankres i forretningsstrategien og inngå som en naturlig del av beslutningsprosessene. Dette skjer naturlig nok ikke over natten, men krever oppfølging og langsiktig tenkning. Noen i organisasjonen bør være ansvarlig for rapportering, oppfølging osv, men engasjement, eierskap, arbeid og motivasjon burde ligge hos hver enkelt ansatt i organisasjonen. Ansvarsballen bør ligge litt hos mange i stedet for mye hos noen få.

Sosialt entreprenørskap handler om å bygge en entreprenørskapskultur der bedriften eller organisasjonen ser muligheter i utfordringer. Bedriften eller organisasjonen kan forretnings og organisasjonsutvikle ved å benytte den sosiale dimensjonen som en ny inngang for å se nye løsninger og muligheter. Det ligger store konkurransefortrinn for de bedriftene som evner å inkorporere denne holdningen og tilnærmingen. En entreprenørskapsbedrift er morgendagens bedrift.

Alexander Read

CSR – Litt historie

CSR er et begrep som ble kjent allerede i 1953 da Howard Bowan ga ut boka Social Responsibilites of the Businessman. Dette anses som å være grunnlaget til den moderne CSR-teorien slik vi kjenner den i dag (Iversen og Johansen 2005), men det var ikke før på 1970-tallet da det ble et større fokus på miljø at begrepet ble videre kjent. I 1972 arrangerte FN sin første internasjonale miljøkonferanse i Stockholm med bakgrunn i datidens oljekrise og lavkonjunktur som førte til lite miljøhensyn (UNEP). Det var behov for etikk inn i bedriftsverden, da man innså påvirkningen bedrifter har på samfunnet og miljøet. Gro Harlem Brundtland ble i 1983 leder for en FN initiert kommisjon innenfor bedriftsansvar; Brundtlandkommisjonen, som i 1992 presenterte handlingsplanen ”Agenda 21” under en 12 dagers konferanse i Rio De Janeiro (UNCED). Den hadde som formål å se på muligheter for hvordan man skal sikre bærekraftig utvikling inn i det tjueførste århundret. En av hovedkonklusjonene under konferansen var nord – sør problematikken, der landene i nord driver en ikke-bærekraftig produksjons- og forbruksmønster og at dette hovedsakelig er årsaken til den globale klimakrisen. Videre ble det konkludert med at miljø, økonomi og de sosiale aspektene henger sammen, og at det ikke går an å oppnå bærekraftighet ved bare å fokusere på kun en av disse aspektene.

Siden den gang har begrepet CSR vokst til å bli viden kjent, samt utviklet seg i mange ulike definisjonsretninger. ”Agenda 21” ønsket å skape en felles handlingsplan for samtlige av landene som deltok i prosjektet. 172 land benytter seg den dag i dag av handlingsplanen som en retningslinje for bærekraftighet. EU-kommisjonen fremhever i sin grønne bok fra 2001, sosial ansvarlighet som et vesentlig middel til å gjøre EU til den mest konkurransedyktige økonomi i verden innen 2010 (EU [2001], etter Djursø og Nergaard 2006,19).

Blant bedrifter eksisterer det ingen felles definisjon som forklarer hva CSR er og hva det inneholder, men flere har definert dette på sin egen måte:

• ”The social responsibility of business is to increase profit.” (Friedman, etter Djursø og Nergaard 2006).

• ”The social responsibility of business encompasses the economic, legal, ethical and philantropic expectations placed on organizations by society at a given point in time.” (Carroll & Buchholtz [1999], etter Djursø og Nergaard 2006).

• ”Virksomhetens sosiale ansvar betyr i all vesentlighet, at bedriftene frivillig beslutter seg om å bidra til et bedre samfunn og et bedre miljø.” (EU [2001], etter Djursø og Nergaard 2006).

Som det kommer frem av disse, kan vi se at det er svært ulike tilnærminger til begrepet. Milton Friedman kommer fra den dogmatiske skole hvor en bedrift yter maksimal ansvarlighet ved å maksimere dens overskudd (Djursø og Nergaard 2006,21). Andre mener at det er samfunnets forventninger til hvordan en bedrift skal opptre som avgjør bedrifters samfunnsansvar. Interessenter er noe som går igjen i EU sine definisjoner og handlingsplaner i forhold til CSR. De mener det er frivillig for bedrifter å drive med CSR, men at dette går på tvers av alle interessenter som påvirkes av enhver virksomhet (Djursø og Nergaard 2006).

Den mest kjente tilnærmingen til CSR for bærekraftige bedrifter, er den triple bunnlinjen. Begrepet ble utviklet av konsulenten John Elkington i 1995, men ble ikke virkelig kjent før han i 1997 ga ut boken Cannibals with Forks: The Triple Bottom Line of 21st Century Business (Vanclay 2004,28). Ansvar for miljø, økonomi og det sosiale er de tre faktorene som må ligge i bunnen for å utvikle en bærekraftig virksomhet. Dette begrepet blir brukt av de fleste myndigheter verden over, samt som et måleparameter i de fleste internasjonale målinger for bærekraftighet.

Det finnes også en del ulike internasjonale programmer, organisasjoner, reglement og system som skal fremme bedrifters bærekraftighet innenfor de tre bunnlinjene. Under er det presentert tre standarder som bedrifter kan benytte seg av som retningslinjer og måleinstrumenter:

• Global Reporting Initiative er en internasjonal global standard for rapportering av bedrifters bærekraftighet. Initiativet sin misjon er å få bedrifter til å sette rapportering av bærekraftighet likestilt med rapportering av økonomi.
• ISO 14000 er den internasjonale standarden for miljøsikring og skal bidra til å forminske bedrifters skade på miljøet.
• UN Global Compact er et initiativ fra FN som består av 10 hovedprinsipper innenfor menneskerettigheter, arbeiderrettigheter, miljøvern og antikorrupsjon. Initiativet skal få bedrifter til å ta til seg, alminneliggjøre disse prinsippene for bærekraftighet, samt å rapportere om dette.

Fra CSR til Sosialt Entreprenørskap i morgendagens bedrifter

Corporate social responsibility er et begrep som blir mer og mer kjent blant bedriftsledere i Norge i dag. Spesielt blant de store selskapene. Det handler kort og godt å jobbe med en trippel bunnlinje der fokus ligger på økonomi og egen profitt, miljø og samfunn. Under disse 3 punktene ligger det et hav av ulike områder man kan velge å fokusere på. Eks; forurensning av biler, co2, kapping av skog, resirkulering m.m. Og menneskerettigheter, utdanning, korrupsjon, jobbmuligheter m.m.

Og vi er nok enige om at utfordringer knyttet til miljø og samfunn er viktig. Spørsmålet er derfor hvem som har ansvaret for å tilrettegge og bidra til at slike utfordringer blir gjort noe med. Myndighetene har naturlig nok et klart ansvar i denne samenhengen. Men selv i land som Norge hvor vi er skånet for de virkelig store utfordringene så er det altså enkelt tilfeller og områder hvor staten ikke har klart å få til en akseptabel løsning på problemet. Og det er da man kan stille seg spørsmålet en gang til; hvem har da ansvaret og hvordan kan man gjøre noe med problemet?

Jeg tror mye av svaret ligger hos bedrifter i Norge og internasjonalt. De har påvirkningskraft, makt, arbeidskraft, kapital og besitter kompetanse innen en rekke felter. I forhold til bedrifters omdømme og rekruttering har spesielt de store innsett viktigheten av drive aktivt arbeid med CSR og deres bedriftsansvar. Selv om størstedelen av dette ansvaret blir utført gjennom donering og filantropi, er de viktige bidragsytere til bedring av miljø og samfunn.

Utfordringen slik jeg ser det for bedrifter i dag er at fokuset er helt feil knyttet til bedriftsansvar. For det første er IKKE filantropi bærekraftig og bidrar derfor ikke til at utfordringen eller problemet kan fjernes og drives for egeen “maskin”. Videre handdler ikke bare bedriftsansvar om bedre omdømme og økt rekruttering. Det handler om muligheter for en bedre og mer lønnsom business!

Ja, det stemmer. Når jeg snakker med ledere i små og mellomstore bedrifter rundt temaet får jeg klar melding om at de ikke har tenkt å foreta seg noe av dette slaget før det kommer lover som krever at de bidrar med aktiv bedriftsansvarlige tiltak.

Og til en vis grad forstår jeg uttalelsen. Hvorfor skal jeg bruke av min tid, penger, energi m.m på ting som ikke er innen mitt virke og tilsynelatende bare er enda en utgiftspost? Jeg har mer enn nok med eget virke….. Alle har stort sett mer nok med sitt eget virke. Men så er også bedriftsansvar en del av ditt virke. Ja, det stemmer. De bedriftene som ikke våkner opp og innser ikke bare mulighetene knyttet til bedriftsansvar, men også utviklingen i verden som setter strengere krav og lover for hvordan bedrifter driver sin business vil ikke overleve inn i fremtiden! FN og EU har utarbeidet minstekrav for at bedrifter skal kunne kalle seg CSR og samfunnsansvarlige bedrifter. Det er bare et tidsspørsmål før liknende krav og lover kommer til Norge.

Samfunnet og stat VIL sette strengere og strengere krav til bedrifter. Og her finnes det to typer bedrifter, store som små. Den ene er de som ikke ser viktigheten av utviklingen og mulighetene som ligger i bedriftsansvar. Den andre er de som ikke ser på de strengere kravene og forventningene som noe negativt, men bruker det til deres fordel og skaffer seg flere konkurransefortrinn.

De siste er vinnerne og fremtidens bedrifter. De driver ikke bare bedriftsansvar som et del av sitt virke, de driver business! Selv om innovasjon er et trend ord og noget oppbrukt, kan jeg ikke utelukke ordet i denne samenhengen. Fordi det er nettopp det som ligger i det å utforske mulighetene for å skape en trippel bunnlinje (økonomisk, miljø, samfunn). Bedrifter som driver aktivt bedriftansvar får ikke bare konkurransefortrinn gjennom bedre omdømme og rekruttering, men fordi de utfordrer seg selv og deres forretningsmodell. Innovasjon er noe nytt som maanifisterer seg på en eller annen måte. Innovasjon er økt profitt, potensielle nye markeder, produkter, tjenester, arbeidsprosessser m.m. Bedriftsansvar er rett og slett en mulighet for å åpne opp for nye vinklinger for å forbedre og fornye eksisterende forretningsmodell.

Det blir derfor spennende å se hvordan bedriftsansvar vil utvikle seg inn i fremtiden. Min hypotese: Det vil være vinnere som våget og tapere som ikke så lengre enn til sin egen nesetipp og derfor ikke overlevde i konkurransen blant de andre.

Hva bedriftsansvar egentlig innebærer…? Det innebærer innovasjon og muligheter for å forretningsutvikle og skaffe bedriften betydelige konkurransefortrinn utover bare det å bedre omdømme.

Nettopp fordi CSR bygger på interessent teori er det også en relativt reaktiv tilnærming til å løse sosiale utfordringer i samfunnet. Bedriftene fortsetter i stor gradd vanlig drift og virke og forholder seg til de etiske og moralske kravene som kommer fra ulike interessenter. En heller reaktiv tilnærming til det å skulle jobbe med sitt bedriftsansvar. Spesielt med tanke på hvor lite kunnskap kunder og leverandører har rundt emnet er generelt ikke kravene særlig høye. Og som beskrevet over er det her jeg mener sosialt entreprenørskap heller bør benyttes enn CSR slik at bedriftene som på eget initiativ iverksette ulike sosiale tiltak, ikke bare gjør noe godt, men bidrar til en bærekraftig tilnærming for dem selv og de de hjelper. dette gjeelder både økonomisk og sosialt. Ved å bruke entreprenørskapstilnærminger der innovasjon fort vil være et resultat kan bedriften utvikle, innovere og fornye egne produkter, tjenester med mer samtidig som tiltakene blir fulgt opp og forankret i bedriften.

Entreprenører generelt er de som ser muligheter i forandringer og utvikling og bruker dette til selv å skape. enten det er sosiale eller økonomiske forhold. Sosialt entreprenørskap er morgendagens verktøy for SMB og store selskaper som ønsker å jobbe med sitt sosiale ansvar på en proaktiv og bærekraftig måte!

Jeg vil gjerne ha tilbakemelding på teksten over og setter stor pris på andre vinklinger, synspunkter etc som kan være fruktbare for debatten rundt bedriftsansvar.

Skrevet av Alexander Read 20/03-2008