Mange organisasjoner og deres ledere har skjønt at noe må gjøres for å være med i gamet for ikke å dø. Gjennomsnittlig levealder for et selskap i den vestlige verden er 40 år! De selskapene som har levd lenger som feks Disney, har det til felles at små og større endringer har vært en viktig og nødvendig del av deres hverdag gjennom alle disse årene. De har redefinert seg selv, sine produkter, tjenester, markeder, kompetanse, ja, alt som tenkes kan i en bedrift. Før var det nok å “ta en titt” på bedriftens hovedhensikt, visjon, retning, produkter, strukturer med mer. Dette er ikke lenger en realitet. Bedrifter som ønsker å oppleve morgendagen må forstå at alt fra små og store prosesser, tjenester, produkter, strukturer og andre aspekter av bedriften må være en del av deres hverdag, en del av deres hovedstrategi for hvordan å utvikle, fornye og innovere seg selv inn i fremtiden.

For å skape en slik organisasjonskultur og miljø kreves det helt andre tilnærminger og tankesett enn de som har eksistert de siste 60 årene. Slike bedrifter og deres medlemmer vet at en CEO ikke sitter på alle svarene, faktisk ikke burde sitte med alle svarene heller, videre at top ledelsen og andre managere ikke er de som er i kontroll. De har kanskje ulik grad av formell makt og derav innflytelse, men dette er bare en brøkdel av det som rører seg i en organisasjon og mellom mennesker, det er de uformelle samtalene, interaksjonene som er med på å skape nuet og forme en usikker fremtid.  Kontroll er en illusjon som må fjernes for å skape samarbeid, læring og innovasjon på tvers av kulturer, organisasjoner, sektorer, bransjer og mennesker. I dette ligger et skifte i hva det vil si å være en manager (eller leder som flere kaller seg). Jeg mener det er en stor forskjell på en manager og en leder; en manager prøver å kontrollere, sette ting i system og forstå virkeligheten ut fra rasjonale og systemer-en manager trenger faktisk ikke ha noen ansatte “under” seg i det hele tatt for å være en manager. Det er en posisjon som desverre er sterkt knyttet til status og oppfattet makt ved at noen er “over” andre i et system av ulike årsaker. Dette gjør managere ikke til ledere. Ledere på den andre siden er mennesker som opererer GJENNOM andre mennesker. De er ikke ledere som leder ann og står på toppen av fjellet og peker ut retningen til resten av massen. Nei, de er ledere som gjør andre mennesker ledere. De er coacher og mentorer. Hva mener jeg med det? Det jeg mener er at dagens managere/ledere er langt mer avhengig av de de har ansvar for enn ansatte er av deres leder! Skremmende ikke sant? I de fleste sammenhenger vil produktiviteten, effektiviteten og fortsatt daglig drift, samt innovasjoner og utvikling finne sted så lenge ansatte “under” manageren kommer til jobb og gjør sitt arbeide. Snur man det hele på hodet vil en manager aldri kunne gjøre like mye arbeid på samme tid som sine ansatte uansett hvor hardt den personen jobbet! Som leder må du skjønne at du ikke er i kontroll og heller ikke burde prøve å være det. Det du burde gjøre er å være en leder som gjør alt du kan for å utvikle dine medarbeidere slik at de kan lede seg selv og andre på samme måte. Først da vil du være med på å dyrke en kultur som gir rom for mennesker til å finne sine egne utviklingsmål, motivasjon og vilje til å bidra med hele seg selv inn i en verden av usikkerhet og forandring. Det betyr ikke at selskapets visjon og mål ikke skal være i fokus, det betyr bare at mennesker som utvikles og stimuleres til selv refleksjon, gies ansvar og frihet vil være den største ressursen en bedrift kan ha.

Man kan ikke forandre en kultur gjennom en plan. En kultur er et resultat av menneskers verdier, meninger, erfaringer og verdens-syn. En verdi er en verdi nettopp fordi den ikke er tvunget på deg, men fordi du har “valgt” den av egen fri vilje. Når bedrifter prøver å endre kulturer (ofte gjennom nye strukturer og prosesser) så prøver de faktisk å endre menneskers personlighet og verdigrunnlag. Ingen enkel sak. Da er det heller ikke så rart at mellom 70-90% av større endringsprosjekter har feilet i ulik grad. Dette er de siste tallene som finnes ift “change initiatives” rundt om i verden. Hvorfor feiler de? Hadde jeg hatt et klart svar på det ville jeg vært en MEGET ettertraktet konsulent, desverre er det ikke tilfellet. Det jeg derimot mener er at de feiler fordi endringer ledes fra toppen, de er forhåndsbestemte av toppledelsen (som vet best!) og fokuserer for mye på håndfaste aspekter som IT, strukturer, systemer med mer som til syvende og sist er direkte linket med mennesker, individet og hvordan hver person oppfatter sin virkelighet og verden i kontekst av organisasjonen.

Strategier er en rar ting i den sammenheng. De er der for å bestemme retningen for fremtiden. visjoner, mål, milestones som skal møtes for at der vi er i dag skal kunne bevege seg så smertefritt som mulig inn i en fremtid som vi har konstruert på papiret. Tanken er god den, men desverre gjør de ofte ikke annet enn å begrense handlingsmuligheten våre ettersom vi helle tiden ser våre handlinger ift “planen” eller veien som allerede er laget foran oss…Finanskrisen er et godt eksempel: Det er skrevet titusenvis av bøker og artikler om ledelse, endring, management etc, men fortsatt var det ingen som kunne forutsi og “se” inn i fremtiden hvilke konsekvenser og ringevirkninger dene krisen ville skape. Poenget her er å illustrere hvor lite kontroll vi egentlig har over fremtiden og hvordan mennesker interagerer og fungerer i relasjon med hverandre kan skape uante konsekvenser; gode og dårlige! Det vi har er nuet. Vi er alle EKSTREMT kreative, det er slik vi fungerer faktisk! Vi er alle kreative på den måten at vi skaper vår virkelighet gjennom samtaler, interasjoner som vi “finner opp” og utvikler her og nå. Tenk over det; når du har en samtale har du kanskje en ide om hva som skal sies og hva hensikten med samtalen er, men akkurat hvordan dette gjøres, hvilke svar, reaksjoner etc du får tilbake er umulig å si med sikkerhet. Gjennom dialog skapes nuet og som et resultat av alle disse interasjonene sitter man igjen med det man så enklet kaller en organisasjonskultur. Den minste samtale kan få ringevirkninger du aldri kunne vite. Du kan så et korn hos en annen person som utvikler seg til en ide og som styrkes av andre samtaler og handlinger og som til slutt kan få potensiell stor effekt uten at du engang er klar over at det var DU som satte det hele igang. Ja, personen som får ros for suksessen kan hende ikke er klar over hvor det hele kom fra i utgangspunktet.

Hvis morgendagens ledere kan forstå deres mangel på kontroll og deres makt (på lik linje med alle andre i selskapet) i samtalene og interaksjonene de deltar i, Ja, da vil man legge grunnlaget for en kultur som ikke utvikles over natten, men en kultur som vokser seg ny og sterkere gjennom slike samtaler.

Morgendagens bedrifter handler ikke om å klatre stiger for å skaffe seg formell makt og status som manager. Morgendagens bedrifter er flatere, transperente og åpne der mennesker gies tillitt og ansvar. De er langt mer kaostiske enn dagens byråkratiske organisasjoner med en sterk evnje til å endre kurs, være en del av endringene som skjer istedet for å se at endringene skjer rundt dem. Det handler om å utvikle mennesker og med mennesker, bedriften. Istedet for å klatre stiger er morgendagens bedrifter bygget for å tilegne seg ny kunnskap på tvers av barrierer (som bør brytes ned i utgangspunktet) Høyere lønn kommer ikke som følge av å bli en senior manager, men også gjennom å få forfremmelse til en annen avdeling, mer ansvar i samme stilling. Den viktigste læringen vi kan ta med oss er at vi ikke kan møte eller se morgendagens komplekse utfordringer med de samme brillene som vi har gjort de siste 60 årene. Med nye briller kommer nye løsninger og ideer som bryter dagens måte å tenke lederskap, strategi, stakeholders, produkter osv… Vi må forstå at en bedrift er en bedrift fordi den består av mennesker. Uten mennesker hjelper det ikke om man har verdens beste forretningsplan/ide. For at den skal bli en realitet eller vokse seg større må mennesker utvikles, og gjennom utviklingen av mennesker deres evne til å kommunisere og interagere med hverandre kommer innovasjoner, nye arbeidsprosesser, strukturer med mer. De konstrueres ikke i en fremtid vi umulig kan forrutsi, de konstrueres i nuet mellom deg og meg, oss! Dette er relaiteten vi må forrholde oss til og det første vi må gjøre er å se virkeligheten for hva den er…med nye briller.

Alexander Read

Endringsagent og entreprenør

Jeg tror vi bare har sett toppen av isfjellet på denne positive utviklingen der bedrifter er en sterk bidragsyter for å løse globale utfordringer. Der arbeidet med å løse utfordringer de tidligere ikke har viet særlig med energi og fokus vil skape nye selskaper, teknologi og diverse inkrementelle og radikale innovasjoner. Spørsmålet er hvem som er frontløperne som tør å sette morgendagens agenda?

Alexander Read

STRIKK har for Innovasjon Norge produsert en introduksjon til sosialt entreprenørskap for dagens og fremtidens bedriftsledere. Denne kan leses eller lastes ned på denne adressen: http://www.box.net/shared/5yajn7e6zs. Denne guiden kan også bestilles på hardcopy fra STRIKK. Send oss en e-post.

CRISIS IS A WONDERFUL THING. MISS IT, AND YOU START TO DECLINE

Nå er det ny krisetid i verdensøkonomien. Som entreprenører ser vi at det vil oppstå en del endringer innenfor forretningsdrift verden over i fremtiden som kommer. Vi vil i samarbeid med Polyteknisk Forenings Nettverk for Fremtidstenkning arrangere et møte 12. november hvor vi skal nyansere problemstillingen; Fremtidens Entreprenørskap – Hva trenger vi i lys av finanskrisen og den globale usikkerheten?

Vi vil komme tilbake med informasjon om gjester, sted og tidspunkt.

Det er derfor etter min mening ikke snakk om å jobbe mot staten, men snarere med myndigheter og andre aktører i ulike sektorer. Disse sosiale utfordringene jeg her snakker om har jeg ikke tenkt å beskrive nærmere, men kanskje felles for de alle er at de ikke kan løses ved enkle grep. Det krever en driv og standhaftighet som en sosial entreprenør besitter. Ved å tilrettelegge for og ikke minst anerkjenne arbeidet til en sosial entreprenør vil Norge som den velferdsstaten den er kunne se mange flere sosiale entreprenører i aksjon i fremtiden. Dette er i bunn et spørsmål om verdi. Hva er verdi? I næringslivet er det som regel snakk om økonomisk verdi og profitt. En sosial entreprenør jobber for en økt sosial verdi, men nettopp fordi løsningene krever annerledestenkning ligger det også store muligheter for å skape potensielle innovasjoner, nye markeder, produkter, organisasjonsformer samt mye mye mer. Jeg er overbevist om at sosialt entreprenørskap kommer til å få større plass i det norske samfunn i fremtiden. Og jeg er sikker på at resultatet av handlingene til sosiale entreprenører kommer til å skape både sosial, miljø og økonomisk verdi som vil være av interesse for de det gjelder, men ikke minst for næringslivet. Jeg ser ingen grunn for at næringslivet i fremtiden ikke vil vie mer tid, energi og resssurser på å ta et større sosialt ansvar,..eller nei, ikke et større sosialt ansvar, men større deltagelse i å bygge samfunn. Spørsmålet blir derfor; hvor ligger ansvarsbalansen mellom myndighetenes og sosial entreprenørens arbeid for å skape sosial velferd?

Alexander Read

STRIKK holdt selv en del av undervisningen i tillegg til å stå for dagen i sin helhet. Selv er vi godt fornøyde med dagen:) og etter tilbakemeldinger å dømme var også team 2 førnøyde. I korte trekk kan vi si at vi presenterte et case knyttet til sosialt entreprenørskap der enkeltindividet står for alt, fra ide til handling. Dette er individer som ikke nødvendigvis befinner seg i en bedrift eller organisasjon, men som opererer på egenhånd. Et eksempel her er Alf Inge Jensen og hans arbeide ved Hopen aktivitetsgård som du kan lese mer om i innlegget under. Videre tok vi for oss sosialt entreprenørskap i bedrifts sammenheng og hvordan entreprenørskap som metode og tilnærming kan åpne opp for nye måter å organisasjons-og forretningsutvikle på samtidig som man sikrer bærekraftige løsninger for enkeltindivider eller samfunn. Med dette som utgangspunkt så vi nærmere på likheter og ulikheter mellom sosialt entreprenørskap og CSR som SIGLA fortalte mer om etter oss i STRIKK. Sammen med Nettverkskreditt og Jan Urban Sandal fikk team 2 presentert ulike vinklinger, caser og meninger rundt de ulike begrepene og forhåpentligvis plassert de litt klarere i forhold til hverandre og har fått en større forståelse for hva som kan ligge i begrepene og dets handlinger.

I tillegg til å se ting fra ulike vinklinger, få nye ideer og lære mer selv var det både morsomt og nyttig for oss i STRIKK å få være tilbake ved KaosPilotene å kjenne litt på den gode stemningen som jeg bare kan karrakterisere som “KaosPilotånden”. Håper å kunne komme tilbake en annen gang for selv å lære og lære bort.

Alexander Read

Ut av døren ved Hopen aktivitetsgård kom det en stor mann bort til oss. Hans navn er Alf Inge Jensen. Vi har i flere måneder i forveien snakket med Alf Inge per telefon og sendt emails for å sparre, dele tanker og ikke minst for bli litt bedre kjent med hverandre. Nå sto vi ansikt til ansikt og kunne endelig gjøre alvor av alt det vi hadde pratet om de siste 6 mnd. Du lurer kanskje på hva det er som gjør at vi valgte å ta turen til et lite sted midt ute i havgapet for å treffe Alf Inge? Vell, sant skal sies at vi var litt usikre på hva vi gikk til selv. Den usikkerheten ble fort gjort om til beundring, nysgjerrighet og skaperlyst etter kort tid sammen med Alf Inge. Alf Inge er tidligere politimann og nåværende sosial entreprenør slik som oss i STRIKK. En mann med en kraftfull historie som har utrettet mange og gode ting for seg selv, men ikke minst for andre mennesker rundt ham. Gjennom Hopen aktivitetsgård og Haugjegla fyrtårn har Alf Inge skapt en arena for seg selv og andre der han i tillegg til å skape sin egen arbeidsplass, skaper muligheter og verdi for andre mennesker.

STRIKK var på besøk hos Alf Inge for å innlede et samarbeid for hvordan vi kan bistå han i hans arbeid med å finne bærekraftige gode løsninger som møter sosiale utfordringer i samfunnet som staten ikke har klart å tilby et godt nok tilbud til. Sammen skal vi utforske og prøve ut nye tilnærminger, konsepter med mer for å bygge bedriften enda sterkere slik at Hopen aktivitetsgård kan tilby mer av det gode de allerede gjør for andre mennesker. Ingen liten oppgave, men desto mer spennende!

Etter en kaffetår til:) gikk ferden vår videre. (nei, vi var ikke fremme enda:) Chris Alf Inge og undertegnede fylte opp motorbåten med bagasje og øl før reisen gikk videre ut mot selve havgapet. Etter snaue 10 min så vi det. Haugjegla fyrtårn som strakte seg opp fra havet i rødt og hvitt. Her skulle Chris og jeg bo det neste døgnet sammen med naturen med stor N. Alf Inge leier ut fyret til gjester som ofte kommer fra utlandet som er på jakt etter en annerledes og vill naturopplevelse. Inne i fyret er det pusset opp med kjøkken, brudeseng og alt det man venter å finne i et slikt fyr midt ute på havet:)  De neste dagene gikk med til litt jobbing og selvfølgelig fiske. Chris fikk en sværing på første kast, mens undertegnede nøyde seg med å miste sluken og stort sett dra opp det som var av tang i området.

Etter noen flotte dager ved Haugjegla fyrtårn var det på tide å rette nesen mot Oslo. Vi sitter igjen med en opplevelse jeg unner alle å få oppleve, vi har lært Alf Inge å kjenne litt bedre og vi vet nå hva det hele dreier seg om og hvordan vi sammen kan ta det første steget for å sette idé til handling. Det var morsomt å møte en sosial entreprenør slik som oss selv og se på muligheter for å skape noe sammen. Vi i STRIKK gleder oss til fortsettelsen..

Kastet penger som søppel

Vi kastet 5000 1-kr på Karl Johan som om det skulle være søppel. Budskapet var: “Hva om man verner om miljøet som om man verner om penger?” Hensikten var å få publikum til å tenke over hva som faktisk er søppel og hvordan de selv behandler sitt søppel. Tusen takk til Sparebanken Øst som er tøffe nok til å stille opp på et slikt stunt!

Lounge

Chill out lounge med gratis kaffe fra Stockfleths der vi kun brukte gamle møbler vi hentet fra dynga++. Her ble det vist miljøfilmer fra Nordisk Ungdoms Film Festival laget av unge mennesker rundt om i verden fra gamle TVér som også var hentet på dynga. Dj Chris fra Stjernemix spilte gode toner utover hele plassen mens folk slappet av og koste seg med en kaffe. Stemningen var på topp hele dagen. Ved loungen vår benyttet vi tiden flittig med å snakke med publikum om grønt entreprenørskap og hvordan vi i STRIKK arbeider med temaet.

Hurra Torpedo møter Lasse Gjertsen

Skrangleband musikkvideo i samarbeid med Mads Hansen fra Pure Filth. Som nærmeste nabo til Jens og de andre på Stortinget fikk publikum være med å slå på søppel for å lage musikk! En super morsom greie som var til stor glede for mange. Filmen skal klippes sammen slik at man får frem de ulike slag tonene til en musikkvideo. Vi gleder oss til å se resultatet.

NUFF Film

Vi var så heldige å få muligheten til å vise filmer fra Nordisk Ungdoms Filmfestivals globale klimaendrings konkurranse NUFF Global på ulike fjernsyn på Eidsvoll Plass

Fremtidens Kjøleskap

Installasjon med kjøleskap langs med Stortinget. Vi rullet ut en lang grønn løper og plasserte 8 kjøleskap vi hentet fra REN (renovasjonsetaten) ved Grønmo. Disse ble vasket og malt med skriften; ÅPNE MEG! Inne i skapene skrev vi ”Hva om?” og limte opp A3 bilder med kjente motiver av landområder i Oslo som var manipulert til å vise ulike fremtidsscenarioer.

Kjøleskap Stensil

Anniken Thrane-Steen Røkke fikk 3 kjøleskap av oss og stod i nærheten av de andre kjøleskapene. Sammen med hennes to døtre fikk hun publikum til å stille seg inntil kjøleskapene for så å tegne omrisset av personen. Resultatet var morsomme tegninger i ulike fasonger og størrelser på kjøleskapene. Takk for at du stilte opp Anniken!

En utfordring fra Grønn Hverdag!

STRIKK fikk en utfordring vi ikke kunne si nei til. Grønn hverdag spurte oss om vi på 5 dager kunne lage noe litt annerledes og kreativt som et supplement til alle stands på festivalen. Dere får fritt spillerom og hele plassen foran Stortinget, samt langsiden, Ja, og det bør jeg vel si; det er null kroner i budsjett! Mmm. Hva gjør man på 5 dager som naturlig nok må være linket til festivalen, STRIKK og miljø og klima? STRIKK samlet troppene og fikk god hjelp fra Kristin Lemme, Mads Hansen og Kristoffer Byng til å designe og gjennomføre stuntene sammen med oss. Vi lekte med en hel haug med ideer som ble forkastet, tatt opp igjen, endret og justert mens dagene gikk.

Som du kan lese var det mye som skjedde gjennom dagen med god stemning og sjokkerende happenings. STRIKK vil takke alle som hjalp til og gjorde dette mulig og gleder oss til en ny henvendelse til neste år☺

Til da er det bare å si; STRIKK videre!

Chris André Lorentzen Brasøygård & Alexander Read

STRIKK starter opp.
STRIKK har i vår og sommer arbeidet med utviklingen av bedriften. I perioden januar-mai har vi forsket på sosialt entreprenørskap og samfunnsansvar i små og mellomstore bedrifter. Vi har vært i samtaler med større konsern, små og mellomstore bedrifter, professorer, forskere, entreprenører, gründere, idealister, enkeltpersoner og frivillige organisasjoner. Dette gjorde vi for å få en større forståelse rundt behovet i markedet for ny kunnskap innenfor emnene sosialt entreprenørskap og samfunnsansvar, samt hvilken retning STRIKK ønsker å ta. Dette, blandet med vår tidligere erfaring, faglig interesse, verdier og mål  har vært med å skape det som i dag er STRIKK. Vi i STRIKK tar med oss erfaring og kunnskap som tidligere KaosPilot studenter og konsulenter for selskaper som: Aker Kværner, StatoilHydro, OTICON, Synnøve Finden, Sparebanken 1 Nord-Norge, Bertel O Steen, m.m. Nå gleder vi oss til å navigere i mer Kaos, under vårt nye navn: STRIKK!

STRIKK er en kunnskapsbedrift innen entreprenørskap med hovedfokus på sosialt og grønt entreprenørskap. Vi bruker samfunn og miljø- og klimautfordringer som en tilnærming for å forretnings- og organisasjonsutvikle sammen med våre kunder. Vi i STRIKK er endringsagenter som utfordrer status quo og etablerte sannheter i samfunnet for våre kunder, partnere og ikke minst oss selv. Dette gjør vi for å se etter og oppsøke nye løsninger og muligheter for utvikling og innovasjon der andre ser utfordringer.

STRIKK ønsker å være en arena hvor vi og våre venner, kunder og samarbeidspartnere skal kunne drive med utvikling og innovasjon i forhold til hvordan man skal møte miljø og samfunnsutfordringer. Derfor har vi alltid åpne dører for mennesker som ønsker å lære mer, debattere, bidra med ny kunnskap, utvikle idéer med mer.  Ta gjerne en telefon eller send oss en epost om du ønsker å treffe oss!

Bacheloroppgave i Sosialt Entreprenørskap.
I forbindelse med forskningen vi utførte i vår har det blitt produsert en bacheloroppgave med tittelen “Sosialt entreprenørskap i små og mellomstore bedrifter i Norge.” Denne oppgaven gir deg en innføring i sosialt entreprenørskap, samfunsansvar, intraprenørskap, sosial innovasjon og forslag til prosesser for å jobbe aktivt med emnene. Denne samt andre oppgaver kan sendes ut ved forespørsel. Oppgaven var første del av samarbeidet med Innovasjon Norge som vi vil jobbe mer med utover høsten.

Grønt entreprenørskap – Holdning til Miljø og Klima.
STRIKK vil i høst arbeide sammen med en større norsk bedrift for å utvikle bankens miljø og klimaholdning. Vi vil benytte oss av grønt entreprenørskap som metode i vårt arbeide. Dette innebærer at vi vil se etter nye løsninger og tilnærminger til hvordan bedrifter kan jobbe med sitt miljø og klima ansvar.

Oslo Miljøfestival. 16.-21. september, Oslo sentrum.
STRIKK vil være representert på Oslo Miljøfestival som går av stabelen 16. september i Oslo. Mer informasjon om vår tilstedeværelse vil bli sendt ut nærmere festivalperioden. Ønsker du mer informasjon eller ønsker å bidra, gjerne ta kontakt fortløpende!

Guide til sosialt entreprenørskap med Innovasjon Norge.
STRIKK vil i samarbeid med Innovasjon Norge utarbeide en guide til sosialt entreprenørskap. Den er for tiden under utarbeidelse, og vil ferdigstilles i løpet av september. Her skal vi blant annet samarbeide med en annen bedrift for å tøye strikken for hva som er mulig i forbindelse med bedrifters samfunnsansvar. Vi ønsker innspill på personer og temaer som er relevante i forhold til sosialt entreprenørskap.

SosInc
I tiden fremover vil vi i tillegg til å jobbe med oppdrag, også utvikle en sosial entreprenørskaps arena vi har kalt SosInc (sosial inkubator) Hensikten med stiftelsen vil være å forene idé, mennesker og kapital. Deler av overskuddet i STRIKK skal gå direkte til SosInc. Hensikten er dermed å skaffe til veie midler slik at vi og andre mennesker (bedrifter eller enkeltindivider) kan gjennomføre uliks sosiale prosjekter. Vi er derfor på “jakt” etter sosiale utfordringer du mener at vi eller andre burde ta tak i å gjøre noe med. Vår drøm er at vi vil besitte midler og konkrete prosjektbeskrivelser slik at du og andre har mulighet til å gjennomføre disse. SosInc er en møteplass for sosiale entreprenører som ønsker å gjøre verden til et bedre sted.

Sosialt entreprenørskap bygger på enkeltindividets og organisasjoners evne til å sette ideer ut i handling og tørre å gå nye veier for å møte samfunnsutfordringer på en bærekraftig og proaktiv måte. Sosialt entreprenørskap er et verktøy for morgendagens bedrifter til å forretnings og organisasjonsutvikle.

Muligheter i utfordringer
Sosialt entreprenørskap i bedriftssammenheng er en annerledes tilnærming og mentalitet enn det mer velkjente begrepet CSR (corporate social responsibility).
Det er generelt lav bevissthet og forventninger fra kunder, leverandører, partnere, staten og andre interessenter i forhold til bedrifters samfunnsansvar per dags dato. CSR har en tilnærming som primært bruker nettopp interessenters forventninger og krav som utgangspunkt for hvor ”høyt” de skal sette listen for sitt samfunnsansvar. En heller reaktiv tilnærming som bygger på at vi gjør det fordi det forventes av oss holdning. Et godt eksempel her er Telenor saken som har rullet den siste tiden etter avsløringene i Bangladesh. Det finnes langt flere tilnærminger innen bedrifters samfunnsansvar enn bare det å tenke image og profil for bedriften.  Hvorfor ikke snu det hele på hodet og heller stille seg selv følgende spørsmål; hvilke muligheter finnes for oss, våre interessenter og de som har behov for vår hjelp i en verden som er i konstant forandring?

”Entreprenørskap”
Sosialt entreprenørskap er på den andre siden en langt mer proaktiv tilnærming.
Det er her ordet ”entreprenørskap” kommer til sin fulle rett. Sosiale entreprenører utfordrer status quo og stiller seg spørsmål rundt tingenes tilstand. De fokuserer ikke utelukkende på hva andre forventer og krever, men ser heller på hvilke muligheter som ligger i forandringer og utfordringer. Entreprenører er enkeltindivider, eller til og med organisasjoner som evner å bruke en verden i konstant forandring som inspirasjon for videreutvikling og innovasjon. De er endringsagenter. Med denne tilnærmingen åpner det seg opp nye muligheter for hvordan bedrifter kan jobbe med sitt samfunnsansvar. Fra å være ”en torn i siden” slik CSR fungerer i praksis i dag, kan sosialt entreprenørskap bidra til at langt flere bedrifter ser verdien i å bidra til at andre mennesker får det bedre. Det kan åpne seg opp helt nye markeder, produkter, tjenester, samarbeid på tvers av bransjer med mer som et resultat av arbeidet med sosialt entreprenørskap.

Sosialt entreprenørskap i små og mellomstore bedrifter
CSR har vært kritisert for å ikke være tilpasset og utviklet for de mindre bedriftene. De kjenner seg ikke igjen i språkbruk, størrelsesorden og fokus med tanke på internasjonalt arbeide og større ”rekkevidde” for bedriften. Sosialt entreprenørskap fungerer like godt i små som store bedrifter. Nettopp fordi det ikke finnes noen fasit på hvordan bedrifter eller organisasjoner bør eller skal jobbe med sitt samfunnsansvar, er det heller ingen smørbrødliste for de små bedriftene. Selv om image og profil er viktig for både store og små bedrifter slik CSR fokuserer på, er det entreprenørskapstilnærmingen som er viktig også her. Det å ta tak i lokale sosiale utfordringer og snu det hele på hodet for å skape muligheter for innovasjon og utvikling der bedriften selv og samtidig kunne bistå samfunnet med bærekraftige løsninger på sosiale utfordringer.

I store bedrifter arbeides det ofte med CSR fra en egen CSR avdeling. Dette bryter med sosialt entreprenørskap som arbeidsmetode og hvordan bedrifters og organisasjoners samfunnsansvar bør organiseres og arbeides med. For at innovasjon og utvikling skal oppstå kreves det tre ting; mennesker, idé og kapital. Når bedrifter vokser deles ofte disse opp i flere og flere avdelinger som hver har ansvaret for sin del. En sikker måte å drepe entreprenørskapsånden i en organisasjon og skape barrierer for innovasjon. I stedet for å koble mennesker sammen slik at ideer kan utveksles og utvikles, blir avstanden mellom mennesker større. Sosialt entreprenørskap er ikke en avdeling, men kulturen til bedriften. Det er det fordi det er en del av forretningsutviklingen til bedriften.

Veien videre
Samfunnsansvar er nok et fokusområde for bedrifter i tillegg til alt det andre, men bør ikke plasseres i en egen bås der et fåtall mennesker jobber med dette. Det burde forankres i forretningsstrategien og inngå som en naturlig del av beslutningsprosessene. Dette skjer naturlig nok ikke over natten, men krever oppfølging og langsiktig tenkning. Noen i organisasjonen bør være ansvarlig for rapportering, oppfølging osv, men engasjement, eierskap, arbeid og motivasjon burde ligge hos hver enkelt ansatt i organisasjonen. Ansvarsballen bør ligge litt hos mange i stedet for mye hos noen få.

Sosialt entreprenørskap handler om å bygge en entreprenørskapskultur der bedriften eller organisasjonen ser muligheter i utfordringer. Bedriften eller organisasjonen kan forretnings og organisasjonsutvikle ved å benytte den sosiale dimensjonen som en ny inngang for å se nye løsninger og muligheter. Det ligger store konkurransefortrinn for de bedriftene som evner å inkorporere denne holdningen og tilnærmingen. En entreprenørskapsbedrift er morgendagens bedrift.

Alexander Read