Toppen av isfjelllet!
Som et resultat av finanskrisen er det at et nytt spørsmål har dukket opp: vil bedrifter, organisasjoner, myndigheter og enkeltindivider trappe ned fokus og arbeid knyttet til miljø og klima utfordringer? Dette gjelder kanskje spesielt de bedriftene som har påtatt seg et ansvar og engasjement som strekker seg utover det loven krever. Det vil fort vise seg om arbeidet bare er noe bedrifter smykker seg med eller om det er inkorporert i forretningsstrategien og det daglige arbeidet. Det som jeg her ønsker å legge fokus på er nettopp bedrifters arbeid og fokus på utfordringer som klimakrisen så tydelig er. Ser vi arbeidet med klima og miljø slik det fungerer i dag i et historisk perspektiv har spesielt privat sektor vært skånet for disse problemstillingene. Det er først de siste årene at bedrifter virkelig har begynt å få øynene opp for hvilken påvirkningskraft de har i forhold til klima og miljø utfordringer, samt hvilke muligheter som ligger i det for deres egen del. Og det er her jeg mener at det fortsatt er mye å hente i årene fremover. Vi i STRIKK har selv erfart hvilke store forretningsmuligheter som ligger i å adressere miljø og klima utfordringer. Her er det naturlig å i første omgang ta utgangspunkt i forhold til eget fotavtrykk og de produktene, tjenestene man kan levere og tilby. Bare det å jobbe målrettet med dette fokuset åpner opp for nye forretningsområder med tanke på kundegrupper, markedskanaler, samarbeid, organisasjonsmodeller mm. En konkret problemstilling med dette fokuset kan være: hvordan kan vi som selskap benytte vår kompetanse og teknologi (produkter) for å møte miljø og klima utfordringer. Alt avhengig av i hvor stor grad bedriften jobber med dette fokuset i utgangspunktet vil det åpne seg opp helt nnye muligheter. Ikke minst vil slike prosesser kunne åpne opp for utvikling av eksisterende produkter (teknologi) og skapee helt nye. For som jeg skrev innledningsvis så er fokuset og problemstillingene knyttet til miljø og klima relativt nye for bedrifter. Og derfor har man heller ikke tilpasset og utviklet tjenester og produkter med den hensikt å møte utfordringene. Så bare det å ta på seg “klima brillene” vil høyst trolig være svært positivt for bunnlinjen og mulighetene for å utvikle seg som selskap. En enda “dristigere” variant er å se hvordan ditt selskap kan fungere som arena for å møte miljø og klima utfordringer, uavhengig av hva dere selger av produkter og tjenester. Her ligger de potensielle innovasjonene og de store utviklingsmulighetene for bransjer. Det er også noe vi har erfart i STRIKK, at ved å ta på seg “klima brillene” og ta utgangspunkt i hva bedrifter bestitter av kunnskap, erfaring, påvirkningskraft, resssurser, ja alt det som gjør en bedrift en bedrift, åpner det seg helt nye samarbeidsparnere, arbeidsmodeller, proodukter, tjenester, forretningsområder med mer.
Jeg tror vi bare har sett toppen av isfjellet på denne positive utviklingen der bedrifter er en sterk bidragsyter for å løse globale utfordringer. Der arbeidet med å løse utfordringer de tidligere ikke har viet særlig med energi og fokus vil skape nye selskaper, teknologi og diverse inkrementelle og radikale innovasjoner. Spørsmålet er hvem som er frontløperne som tør å sette morgendagens agenda?
Alexander Read
No comments yet
Leave a reply

