Fra CSR til Sosialt Entreprenørskap i morgendagens bedrifter
Corporate social responsibility er et begrep som blir mer og mer kjent blant bedriftsledere i Norge i dag. Spesielt blant de store selskapene. Det handler kort og godt å jobbe med en trippel bunnlinje der fokus ligger på økonomi og egen profitt, miljø og samfunn. Under disse 3 punktene ligger det et hav av ulike områder man kan velge å fokusere på. Eks; forurensning av biler, co2, kapping av skog, resirkulering m.m. Og menneskerettigheter, utdanning, korrupsjon, jobbmuligheter m.m.
Og vi er nok enige om at utfordringer knyttet til miljø og samfunn er viktig. Spørsmålet er derfor hvem som har ansvaret for å tilrettegge og bidra til at slike utfordringer blir gjort noe med. Myndighetene har naturlig nok et klart ansvar i denne samenhengen. Men selv i land som Norge hvor vi er skånet for de virkelig store utfordringene så er det altså enkelt tilfeller og områder hvor staten ikke har klart å få til en akseptabel løsning på problemet. Og det er da man kan stille seg spørsmålet en gang til; hvem har da ansvaret og hvordan kan man gjøre noe med problemet?
Jeg tror mye av svaret ligger hos bedrifter i Norge og internasjonalt. De har påvirkningskraft, makt, arbeidskraft, kapital og besitter kompetanse innen en rekke felter. I forhold til bedrifters omdømme og rekruttering har spesielt de store innsett viktigheten av drive aktivt arbeid med CSR og deres bedriftsansvar. Selv om størstedelen av dette ansvaret blir utført gjennom donering og filantropi, er de viktige bidragsytere til bedring av miljø og samfunn.
Utfordringen slik jeg ser det for bedrifter i dag er at fokuset er helt feil knyttet til bedriftsansvar. For det første er IKKE filantropi bærekraftig og bidrar derfor ikke til at utfordringen eller problemet kan fjernes og drives for egeen “maskin”. Videre handdler ikke bare bedriftsansvar om bedre omdømme og økt rekruttering. Det handler om muligheter for en bedre og mer lønnsom business!
Ja, det stemmer. Når jeg snakker med ledere i små og mellomstore bedrifter rundt temaet får jeg klar melding om at de ikke har tenkt å foreta seg noe av dette slaget før det kommer lover som krever at de bidrar med aktiv bedriftsansvarlige tiltak.
Og til en vis grad forstår jeg uttalelsen. Hvorfor skal jeg bruke av min tid, penger, energi m.m på ting som ikke er innen mitt virke og tilsynelatende bare er enda en utgiftspost? Jeg har mer enn nok med eget virke….. Alle har stort sett mer nok med sitt eget virke. Men så er også bedriftsansvar en del av ditt virke. Ja, det stemmer. De bedriftene som ikke våkner opp og innser ikke bare mulighetene knyttet til bedriftsansvar, men også utviklingen i verden som setter strengere krav og lover for hvordan bedrifter driver sin business vil ikke overleve inn i fremtiden! FN og EU har utarbeidet minstekrav for at bedrifter skal kunne kalle seg CSR og samfunnsansvarlige bedrifter. Det er bare et tidsspørsmål før liknende krav og lover kommer til Norge.
Samfunnet og stat VIL sette strengere og strengere krav til bedrifter. Og her finnes det to typer bedrifter, store som små. Den ene er de som ikke ser viktigheten av utviklingen og mulighetene som ligger i bedriftsansvar. Den andre er de som ikke ser på de strengere kravene og forventningene som noe negativt, men bruker det til deres fordel og skaffer seg flere konkurransefortrinn.
De siste er vinnerne og fremtidens bedrifter. De driver ikke bare bedriftsansvar som et del av sitt virke, de driver business! Selv om innovasjon er et trend ord og noget oppbrukt, kan jeg ikke utelukke ordet i denne samenhengen. Fordi det er nettopp det som ligger i det å utforske mulighetene for å skape en trippel bunnlinje (økonomisk, miljø, samfunn). Bedrifter som driver aktivt bedriftansvar får ikke bare konkurransefortrinn gjennom bedre omdømme og rekruttering, men fordi de utfordrer seg selv og deres forretningsmodell. Innovasjon er noe nytt som maanifisterer seg på en eller annen måte. Innovasjon er økt profitt, potensielle nye markeder, produkter, tjenester, arbeidsprosessser m.m. Bedriftsansvar er rett og slett en mulighet for å åpne opp for nye vinklinger for å forbedre og fornye eksisterende forretningsmodell.
Det blir derfor spennende å se hvordan bedriftsansvar vil utvikle seg inn i fremtiden. Min hypotese: Det vil være vinnere som våget og tapere som ikke så lengre enn til sin egen nesetipp og derfor ikke overlevde i konkurransen blant de andre.
Hva bedriftsansvar egentlig innebærer…? Det innebærer innovasjon og muligheter for å forretningsutvikle og skaffe bedriften betydelige konkurransefortrinn utover bare det å bedre omdømme.
Nettopp fordi CSR bygger på interessent teori er det også en relativt reaktiv tilnærming til å løse sosiale utfordringer i samfunnet. Bedriftene fortsetter i stor gradd vanlig drift og virke og forholder seg til de etiske og moralske kravene som kommer fra ulike interessenter. En heller reaktiv tilnærming til det å skulle jobbe med sitt bedriftsansvar. Spesielt med tanke på hvor lite kunnskap kunder og leverandører har rundt emnet er generelt ikke kravene særlig høye. Og som beskrevet over er det her jeg mener sosialt entreprenørskap heller bør benyttes enn CSR slik at bedriftene som på eget initiativ iverksette ulike sosiale tiltak, ikke bare gjør noe godt, men bidrar til en bærekraftig tilnærming for dem selv og de de hjelper. dette gjeelder både økonomisk og sosialt. Ved å bruke entreprenørskapstilnærminger der innovasjon fort vil være et resultat kan bedriften utvikle, innovere og fornye egne produkter, tjenester med mer samtidig som tiltakene blir fulgt opp og forankret i bedriften.
Entreprenører generelt er de som ser muligheter i forandringer og utvikling og bruker dette til selv å skape. enten det er sosiale eller økonomiske forhold. Sosialt entreprenørskap er morgendagens verktøy for SMB og store selskaper som ønsker å jobbe med sitt sosiale ansvar på en proaktiv og bærekraftig måte!
Jeg vil gjerne ha tilbakemelding på teksten over og setter stor pris på andre vinklinger, synspunkter etc som kan være fruktbare for debatten rundt bedriftsansvar.
Skrevet av Alexander Read 20/03-2008
2 comments so far
Leave a reply
Veldig interessant.
Kan du utdype…
Sosialt entreprenørskap er morgendagens verktøy for SMB og store selskaper som ønsker å jobbe med sitt sosiale ansvar på en proaktiv og bærekraftig måte!
Takk for spørsmålet Victor.
Jeg skal med glede utdype hva vi i STRIKK mener med morgendagens verktøy og jobbe sosialt på en proaktiv og bærekraftig måte…
Forklaring:
For å begynne med det som er sikkert, så er det det at CSR ikke er tilpasset SMB men de store selskapene. Det var hos de store at det “hele” begynte hvis vi tenker begrepet CSR, selv om flere har gjort mye før begrepet ble tatt i bruk. Når det er sagt så er det flere ting jeg refererer til når jeg skriver på en proaktiv og bærekraftig måte; jeg tenker her på entreprenørskapsånden og tilnærmingen en entreprenør har i forhold til rigide og fastsatte systemer der innovasjon og nyskaping uteblir fordi man jobber innenfor satte “sannheter”. En entreprenør er en person som evner å se muligheter der andre ser problemer og begrensninger, og ikke minst bruker disse utfordringene som en arena for å utvikle, skape og til og med lage nye markeder, produkter med mer. En bedrift er ikke en entreprenørskapsbedrift bare fordi organisasjonen er i en oppstartfase. Det som definerer en entreprenørskapsbedrift er skaper ånden og tankesettet/tilnærmingen som en entreprenør har. Det blir da ikke lenger snakk om kausalitet (årsak-vikning) men en entreprenør jobber på mange måter mer kompleks, selv om det nå kan virke som jeg motsier meg selv med tanke på det som står skrevet over. Men det gjør jeg ikke! en entreprenør får ide til handling ofte ved å lage hybrid organisasjoner, nye sammenslåelser av mennesker som normalt ikke har noe med hverandre å gjøre, må hoppe over enkelte ledd i en verdikjede for å finne nye ledd, bruke personer i en gitt stilling på en ny måte for at tiltakene skal følges opp +++ mye mye mer. Og jeg tar derfor selvkritikk for min noe utydelige måte å kommunisere dette ut på, så takk for mailen. for å ta det ett skritt videre er det proaktivt fordi en entreprenør venter ikke på at muligheter og løsninger skal komme til han/hun, men oppsøker endring og utvikling. Det er denne ånden vi jobber med bedrifter for å gjøre de endringsdyktige og dergjennom også villige til å gå nye veier for å skape sosial og økonomisk verdi. Når det gjelder bærekraftighet så er det slik at små og mellomstore bedrifter ikke har den samme tyngden, økonomien, ressurser generelt slik som de store tunge selskapene. Det er derfor avgjørende at en entreprenør eller entreprenørskapsbedrift finner og letter etter løsninger som sikrer at konseptet/tiltaket bærer seg selv på en sunn måte hvis man er liten. Og her kommer nok en styrke inn for de mindre selskapene, nettopp fordi de er mindre og dersom de har en entreprenørskapsånd har de mulighet til å endre sin tilnærming, fokus, arbeidsmåte etc etc på null tid i forhold til de store. Dette gjør de langt mer endringsdyktige i sine egne prosesser og i forhold til alle de prosessene og utviklene som konstant skjer rundt oss. Så jeg vil rette meg selv til å si at sosialt entreprenørskap er ikke bare et verktøy, men en ånd og tilnærming som trolig finnes i større grad per i dag i de mindre selskapene og gjør dem faktisk vell så tilpasset det å jobbe mer sosialt som de store. De store får nok en lengre vei å gå nettopp fordi de er store.(de er som et cruise skip, det bruker lang tid på å snu eller skifte retning) For i bærekraftighet så ligger det forankring i bedriften, og forankring krever at man løsner kontroll og hierarki til en viss grad og tillater at flere er innvolverte med sin tilnærming og arbeidsprosesser. Kall det gjerne en slags demokratisering uten at det trenger å gå over stokker og stein. Hensikten er at sosiale utfordringer også kan møtes av i utgangspunktet alle i bedriften (i alle fall addressere det i første omgang) og la tiltak og tilrettelegging emergere i langt større grad en det som regel er i organisasjoner per i dag. Vi snakker med andre ord om en organisasjonsutvikling som gjør bedrifter i stand til å ikke bare være endringsdyktige, men oppsøke endringer og utvikling. Dette er som du sikkert forstår ikke bare nyttig i forhold til eksterne sosiale utfordringer, men et tankesett i forhold til organisasjonsutvikling og kultur. Og jeg kan ikke glemme å legge til forretningsutvikling. fordi med en slik tankegang der man i tillegg til å jobbe med nye forhold (altså sosiale forhold og prosjekter) som kanskje ikke er direkte knyttet til bedriftens daglige drift, også ser på seg selv og sitt arbeide med nye øyne og hele tiden kan utvikle produkter, tjenester, erfaringsøverføring, kulturen generelt med mer. Resultatet er fort et bedre arbeidsmiljø med ansvarliggjøring, emergering, mulighetsrom og potensiel innovasjon, men ikke like rigid og styrt. Og med disse rammene kan nye ting oppstå som er bra for bedriften, miljøet og andre mennesker. Dette har vi jobbet med i STRIKK og effekten så langt er nokså stor. Ved å inkludere og ansvarliggjøre entreprenørene i bedriften får man plutselig nye muligheter til å skape og innovere. Men det er som leseren sikkert forstår både krevende og krever at ledelsen er villig til å tenke nytt.
Takk igjen for innspillet og kom gjerne med flere synspunkter, kommentarer etc
Mvh Alexander Read